Ulike typer hørselstap
Hørselstap kan deles inn i flere kategorier, som hver viser seg på ulike måter i et audiogram under en audiometrisk undersøkelse. Nedenfor finner du en oversikt over de ulike typene hørselstap, sammen med en forklaring på hvordan de vanligvis fremkommer i et audiogram. Hørselen regnes som normal når den ligger mellom 0 - 20 dB på alle frekvenser mellom 125 - 8000 Hz, som er området for tale. Alvorlighetsgraden av hørselstap avhenger av hvor mange frekvenser som er nedsatt.
Lett hørselstap: 20 - 40 dB
Moderat hørselstap: 40 - 60 dB
Alvorlig hørselstap: 60 - 80 dB
Døvhet: hørselstap over 80 dB
Diskanttap
Dette er den vanligste formen for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i diskantområdet, blir det vanskelig å oppfatte lyse toner, som har høye frekvenser. Det er lettere å høre lyse, skarpe stemmer enn mørke, bass-stemmer fordi konsonanter kommer dårligere frem i mørkere stemmer. Lyder som fuglekvitter, kjøleskapsdur og ventilasjonssus kan bli borte. Diskanttap fører til utfordringer med å høre ustemte konsonanter som p, k, t, s, f og h, og gjør det vanskeligere å skille lyder fra hverandre i støyfylte omgivelser, noe som svekker tydeligheten i tale.

Basstap
Ved basstap er hørselen nedsatt i bassområdet, som er mer sjeldent. Dette innebærer vanskeligheter med å høre toner med lave frekvenser, som er viktige for å orientere oss i omgivelsene. Utfordringer med basstap inkluderer problemer med å høre grunntonene i talespråket og å høre i støyende miljøer.

Bassengtap
Når hørselen er nedsatt i mellomområdet, kalles det bassengtap, på grunn av kurvens form i audiogrammet. Ved bassengtap kan hørselen være god i både lave og høye frekvenser. Utfordringene inkluderer vanskeligheter med å oppfatte tale i støy, omgivelseslyder, og generelt dårligere taleoppfattelse.

Flatt tap
Ved flatt tap er hørselen omtrent like mye nedsatt på alle frekvenser som er viktige for tale. Utfordringene varierer avhengig av tapets størrelse, men det inkluderer svekket taleoppfattelse, problemer med å høre omgivelseslyder,
og vanskeligheter med å oppfatte tale i støy.

I tillegg til de ulike typene hørselstap som er beskrevet ovenfor, skiller vi også mellom nevrogent og mekanisk hørselstap. Dette skillet gir en mer presis beskrivelse av hvor i øret hørselsskaden befinner seg. Det forekommer også en blanding av disse to formene for hørselsnedsettelse.
Nevrogent hørselstap
Oppstår når skaden sitter i det indre øret, sneglehuset (cochlea), eller hørselsnerven. Denne typen hørselstap skyldes ofte skader på hårcellene i sneglehuset, som er ansvarlige for å omdanne lydbølger til elektriske signaler. Vanlige årsaker kan være alderdom (presbyacusis), støyeksponering, medfødte lidelser eller sykdommer som Ménières sykdom.
Mekanisk hørselstap
Skyldes problemer i mellomøret, hvor lydbølgene overføres fra trommehinnen via øreknoklene (hammeren, ambolten og stigbøylen). Dette kan oppstå som følge av blokkeringer, væske i mellomøret, eller skade på øreknoklene. Tilstander som ørevoks, infeksjoner, eller otosklerose er vanlige årsaker til mekanisk hørselstap.

